RIOJA OMRÅDET

 

Kort om Rioja området


Rioja området fikk i 1991 som det eneste området i Spania tilføyd C'en til sin DO.
Dette er en intern rangering i Spania, og viser at Rioja er regnet som det beste vindistriktet i Spania.

Historie

Alt i romersk tid, noen hundre år før Kristi, er det sikre tegn på fremstillingen av vin i øvre Ebrodal.
Men under maurenes herredømme var det liten vinproduksjon. Slik var det frem til slutten på 1400 tallet da de kristne igjen hadde gjenerobret landet. Riojas vinproduksjon vokste opp rundt de tallrike klostrene som ble anlagt langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela, og i denne perioden ble også de første vinlovene laget.
Frem til 1700 tallet var det liten eller ingen eksport av vinen ut av området. Men på 1700 tallet ble det ett marked for riojavin utenfor regionen. Rioja fikk også en oppblomstring i siste halvdel av 18oo tallet, da Frankrike hadde store problemer med meldugg og vinlusen Phylloxera . En rekke vinhandlere utvandret i disse årene fra Frankrike til Spania. Dette har også vært med å heve kvaliteten på Riojas vin. Rett før 1900 tallet ble Riojas vinmarkeder rammet av vinlusen Phylloxera og vinindustrien opplevde en dramatisk tilbakegang. Grunnet den spanske borgerkrigen og 
andre verdenskrig, fikk ikke Rioja området noen god oppgang før på slutten av 60 tallet.

De forskjellige områdene i Rioja




Rioja består av tre områder: ( Se kart )


Rioja Alta ( øvre Rioja )
Rioja Alavesa
Rioja Baja ( nedre Rioja )

.
Tradisjonelt er Rioja vin en blanding av alle de tillatte druene hentet fra de tre delområdene.
Men i den senere tid har man begynt med endrueviner og viner fra enkeltvinmarker.
Riojas vinmarker ligger i høyde fra 300 meter i Rioja Baja, til 800 meter i skråningene av Sierra de Cantabria i nordvest.
Gjennomsnittlig nedbørsmengde varierer fra under 300mm i deler av Rioja Baja til over 500mm i øvre deler av Rioja Alta og Alavesa. De beste druekvalitetene finner du i Rioja Alta og Rioja Alavesa, dette skyldes ett svært ensartet klima.
Disse områdene har en leirholdig jordbunn basert på kalkstein. Rioja Baja har ett preg av middelhavsklima med periodisk tørke og temperaturer på 30-35 C om sommeren.

Fatlagring

Et sentralt element i den tradisjonelle Rioja stilen er også eikelagringen, og i hovedsak den amerikanske eiken med sitt karakteriske preg av vanelin (vanlinje).
Denne fatlagringen er også ett sentralt element i Riojas vinlov, og eiketreet har vært vinens lojale følgesvenn helt til 80 tallet.
Da skapte priskonkurransen ett stort marked for den ulagrede "Sin Crianza" kvaliteten
Tross for sterke forbindelser med Frankrike, har fransk eik spilt en beskjeden rolle i Riojas vinkjellere. Dette har også endret seg de senere årene, og i dag er franske fat representert på lik linje med amerikanske. Gode tider i Rioja har også ført til at fatparken har blitt kraftig fornyet, samtidig som Rioja har fått en nøyere standardisering av størrelsen på fatene. Loververket foreskriver fatstørrelser på omtrent 225 liter, men overlater til den enkelte produsent til å tolke begrepet "omtrent". 

Så mye som 60% av Riojas vin har aldri vært på fat, eller har blitt lagret kortere enn loven minimumsbestemmelser. Når denne loven blir "brutt" får vinen benevnelsen "Cosecha vin" også kalt "Sin Crianza" 


Litt om  druetypene i Rioja

Rioja er mest kjent for sine rødviner, og til disse vinene er det tradisjonelt tillatt med fire drue typer:
Tempranillo, Gatnacha, Graciano og Mazuelo. I tillegg er det lov til å blande opptil 5% grønne druer. DOC reglene tillater et utbytte på 60 hl/ha for hvitvin og 50 hl/ha for rødvin.
 

 

INFO

Vinlusa Phylloxera

Viteus vitifoliae, nebbmunnart i familien dvergbladlus (Phylloxeridae); het tidligere Phylloxera vastatrix. En knapt 1 mm lang, gul bladlus som lever på drue (vinranke). Den er kjent fra Amerika siden 1854 og 1858-62 ble den spredd til Europa med importerte druesorter og er nå vanlig i nesten alle vindyrkende land. Vinbladlus har en meget komplisert utvikling og kan opptre med opptil 5 forskjellige former, hvorav f.eks. én er årsak til galler på bladene, en annen til galler på røttene hvor saftsugingen fører til at plantene visner. I Tyskland opptrer 6-8 generasjoner om året, i sørligere land 10-12 generasjoner.

Herjinger har tidligere truet store vindistrikter med ødeleggelse, den forårsaket bl.a. enorme skader i Europas vinmarker på slutten av 1800-tallet. Etter hvert er det i USA blitt utviklet grunnstammer og druesorter som er resistente. Angrepet er hovedsakelig bundet til røttene, og vanlig praksis er derfor å pode europeiske druesorter på amerikanske resistente grunnstammer.

(kilde Det Store Norske Leksikon A&G )

Copyright 2008, Kenneth Myhre. All rights reserved.
myhken.com